UTFLYTTERVISE
(mel. Fritjof Andersson og Carmensita )
Langt inni Tysfjorden der ligg et sted æ like,
Ja når æ tenk på det så må æ nesten skrike.
Sist tok æ ferga dit en fin sommerdag,
Æ hadde kjørt i mange mil og hadde venta litt på Drag,
Tenk æ forlot det sted i 1967 – nesten ikkje tel å tru.
Kjøpsnes het stedet mitt den gang
Kjøpsvik var kun ei kai og Lind sitt møblement.
Og så posthuset og doktorgår`n og samvirkelag
Og frøken Hansen med bokhandel i praktslag.
Huske du handelsbetjent Lund,
Blyant bak øret, lagerfrakk og smil om munn.
Når han småsprang ut i sjøbua da venta du ei stund-
Og du hørte han nynna en tango
Kjøpsnes et lå lenger opp.
I Kjøpsviksvingen kun du stopp.
Hulløy lå ved kai og like bortenfor på svai,
Lå doktorbåten tel han Andreas.
Ungdomshuset minns du det
Lokalkulturens arnested.
God revy og karnecval og trrekkspillet hans Karstein,
Da du dansa tango.
Dagen derpå da kunn du gjerne gå på kino,
På folketshus vi reparerte med furfino.
For det var pause mellom tre, fire akte,
Og han Bombi og han Kristian var kjempegreie vakte.
Huske du tegnefilman på en første mai –
Og sekkløp på fotballba`n.
Å for en handelstand den gang
Larsen hadd det meste om butikken den gang var trang.
Det var Moum, der var Molla, der var Kulle og Bech
Og hos Jensen fikk herrene sitt antrekk.
Stenseng han tappet melk i spann.
Rønning han bakte og fru Borgen hadde garn.
Og han Dolla skaffa sko så spisse at de gikk i kryss,
Da du skulle by opp tel tango.
Fjorden rundt på fjordafest.
Kjerr og Storjord de var best
Og i siksakk tøffa vi oss hjem så mang en gang –
Ofte rett på jobb i fabrikken
Fabrikken det var NPC
Røyk og støv det hørte med
Storsalva i bruddet, ovnsjau, stopp på mølle tre;
Det var ingen tango.
Cementproduksjonen var ei æra og en galskap,
Kalksteinen tyntes frem med sprengstoff og med kunnskap.
Det va miljø som sett i blodet vårt ennu,
Og ei ramme om livet som æ takka for æ fikk
Næsten heilt bilfritt, hadde aldri sett en trikk –
Men æ ønska at æ kunne tango
Å Kjøpsnes, korsen går det nu,
Minnes du oss som dro i 1967.
Du er litt sliten nu og mange tonn med rød dynamitt,
Har satt spor i ditt kjære gamle ansikt
Mange har vandret siden da,
Folk som vi kjente og vi vet du holdte av
Ifra Grindhaugen og Smines, Sentrum, Etiopia –
Og fra min egen vei i Korea
Men vi veit du står han av ,
Møter tidens nye krav.
Mange e igjen og du har fått dæ ny fabrikk,
Og tenk man kan kjøre til Narvik
Så la kun rolig det som var,
Bli i minnene vi har
Vi som flytta ut en gang vi gir deg denne sang –
Kjøpsnes ta vår tango