HAMARØYSANGEN v(Georg V. Olsen)
Omkring Tuva som mot himlen høyt seg hever
har vår bygd på sikker grunn sin lagnad skapt.
Her i arbeid, fest og glede trygt vi lever.
Gjennom hundrer år har bøygen tidt gitt tapt.
Her er mangt et karsverk gjort i gamle tider,
mang en dåd skal ennå gjøres i vår bygd.
Om her ennå sikkert finnes den som lider,
skal vi alle hjelpe til å gi dem trygd.
Refr.:
Hvor du enn i verden havner på din vandring,
tanken kretser om vår bygd langt opp i nord.
Mangt og meget kan nok undergå forandring,
Hamarøy i våre hjerter alltid bor.
Høye fjell mot havet bygda trygt beskytter,
men de stenger ei, de knuger ikke ned.
Tause, sterke, snøkledt står de der og lytter,
passer på at folket leve får i fred.
Hamarøy av dype fjorder er innskåret,
det er Vestfjord`n som en arm hit stikker inn.
Våre fjorder kan nok ofte være båret,
like ofte blank`og stille uten vind.
Refr.:
Der hvor Sagfjordens store skoger synger,
langsmed vatn, over myr og fjell og flåg
bukter veien seg i lange, pene slynger.
Her var fager utsikt hvor ditt øye såg
Der var øde før og langt imellom gårder,
over vatna inn`i skogen var det stilt.
Men i fjellene der hersket rovdyrhorder.
Skoger, lier, daler gjemte meget vilt.
Refr.:
Bygdens midtpunkt det har alltid vært vår kirke,
og på kirkegården sover nå i fred,
våre fedre som fikk hvile fra sitt virke.
Nå er sjelen vandret til et bedre sted.
Aldri har vel jordens rikdom bygda preget,
mang en fisker sliter tungt i trange kår.
Men vi håper, tror at meget skal bli leget,
selv om ennå det går mange, mange år.
Refr.: